Fokuset på elektriske biler gjort oss «teknologiblinde», men jeg er imidlertid litt mer optimist på vegne av både miljø og teknologi.
I bloggen min har jeg tidligere skrevet om hvordan vårt avgiftssystem for biler ikke støtter myndighetens mål om reduserte utslipp fra biltrafikken. I dag er jeg kanskje litt mere optimistisk, selv om ikke revidert nasjonalbudsjett lagt frem 14. mai inneholdt endringer i bilavgiftene.
Norge fremstår som et foregangsland når det gjelder innfasing av elektriske biler gjennom store økonomiske insentiver. Den samfunnsøkonomiske prislappen er høy, men det er verdt hver krone på bakgrunn av de miljømessige utfordringer vi har.
Imidlertid har det store fokus på elektriske biler gjort oss «teknologiblinde». Nå er jeg imidlertid litt mer optimist på vegne av både miljø og teknologi. Vår statsminister har nettopp kunngjort at Norges satsning på miljø og reduserte utslipp skal fortsette, og bevilgningene til Klimafondet er økt med 12 milliarder kroner utover de bevilgninger som er vedtatt i klimaforliket.
Dessuten har regjeringen lovet en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene, og også å involvere bilprodusentene i forarbeidet. Jeg stiller meg fortsatt svært tilgjengelig med å dele min kompetanse på området med de som skal beslutte et nytt avgiftsregime. Jeg ønsker allerede nå å gi innspill om at kursen vi har valgt må justeres, uavhengig av fremtidige avgiftssystemer og provenystørrelser.
Vi vil ikke nå våre mål i klimaforliket om reduserte utslipp fra personbiltrafikk kun ved innfasing av elektriske biler. Til det har denne teknologien behov for å utvikles langt videre. Derfor må vi også i langt større grad enn i dag ha med oss Plug-in hybrider – de ladbare hybridene – i den videre satsningen. Teknologien er her, utslippene er under en 1/3 av utslippene fra rene bensin og dieselbiler – men på grunn av avgiftskomponenten på hestekrefter, betaler vi dobbelt så mye avgift for denne teknologien enn på en bil med bensin eller dieselmotor som slipper ut dobbel så mye CO2. Jeg er dypt bekymret for at vi ikke når målene våre i klimaforliket fordi vi utilsiktet diskriminerer denne teknologien i dagens bilavgiftssystem.
Bare den dagen Plug-in hybridene utgjør en like stor andel av bilsalget som elektriske biler, vil vi nå målene våre i klimaforliket. Og det skal vi vel, Erna Solberg og Siv Jensen?
Heisann. Eg er veldig enig i det faktum at ein «ser seg blind» på elektriske biler. Batteri har aldrig vore miljøvennlige, så det er ironisk at Tesla f.eks blir fratatt avgifter i hytt og putevær for den er «elektrisk». Eg skal garantere at en V50 eller V60 forurenser mindre enn enn ein Tesla (før den er kjørt 1 kilometer). OGSÅ; eg hadde ein V50 i eit par år. Den gjekk på 0.38 l/mil. MINDRE enn ein Prius som er avgiftsfritatt i alle retninger….. Forstå det den som vil! Den STORE tabben Volvo gjorde (bevisst) var å putte ein D5 i V60 hybriden i staden for ein D2. Eg veit det demonstrerte det urettferdige avgiftssystemet i Norge. Problemet var at det skubba prisen på bilen opp frå eit mulig ca Kr 500.000 til nærmare Kr 700.000 DÅ blei eit flott konsept uinterressant for min del….. Mvh Trygve Holmås
Hei Trygve og takk for kommentaren,
Debatten om den fremtidige ultimate teknologi for å redusere utslipp har mange vinklinger hvor du belyser en av dem.
Vi i Volvo har i tillegg til å utvikle diesel og bensinmotorer med stadig lavere utslipp valgt å satse på ladbare hybrider som den teknologien vi mener er mest bærekraftig både på kort og mellomlang sikt.
Imidlertid er det vanskelig å utvikle spesialløsninger for det norske avgiftssystemet ut fra at vi opererer i et globalt marked. Vi valgte bevist å sette en D5 motor i vår V60 Plug In Hybrid fordi vi ville vise at en bil kan ha svært lave utslipp uten å kompromisse på ytelse. Dessverre passer ikke dette det norske avgiftssystemet i dag, men vi ser også at flere og flere deler våre synspunkt på at kanskje er på tide å endre dette for bedre å passe til den teknologien vi utvikler i dag og i årene fremover.
Med vennlig hilsen
Øystein